forrige
neste

E-helsebarometeret:

Pasientenes hovedbekymring: Sensitiv informasjon på avveie

Nordmenn er mer bekymret for at sensitiv pasientinformasjon skal tilflyte uvedkommende, enn de er for feil behandling på sykehuset.

Sensitiv informasjon på avveie

kamera ØKT FRYKT: Pasienten er det siste året blitt mer redd for at sensitiv informasjon skal komme på avveie, ifølge e-helsebarometeret.

Del denne saken:

I Norsk e-helsebarometer ble respondentene bedt om å gradere sine bekymringer knyttet til sentrale spørsmål om pasientsikkerhet. Nær seks av 10 (59 prosent) er mest bekymret for at uvedkommende skal få tilgang til sensitive pasientdata, mens 54 prosent uttrykker bekymring for at personlig informasjon kan misbrukes. Like mange – 54 prosent – frykter for at helsepersonell skal mangle viktig informasjon om personens helsetilstand under behandling.

I den samme undersøkelsen svarer også mer enn halvparten – 53 prosent – at de er blitt mer bekymret for pasientsikkerhet etter fjorårets massive mediedekning av utenlandske IT-arbeidere som i en kort periode hadde utvidede rettigheter og tilgang til datasystemer ved et av landets helseforetak.

«Hvis denne frykten står i veien for å bruke tjenestene, så har vi et problem som må løses gjennom en nyansert debatt i det offentlige rom, og gjennom omfattende og gjentagende folkeopplysning»

Torgeir Waterhouse, IKT Norge

IKT Norge: – Sunt, men overdrevet

– Frykt og skepsis er sunt, men en stor utfordring er at store, medieomtalte enkeltsaker skaper usikkerhet til det generelle sikkerhetsnivået rundt personlige data. I dette, og i mange andre tilfeller, er frykten overdrevet, sier Torgeir Waterhouse, direktør for Internett og nye medier i IKT Norge.

– Det krever detaljert kjennskap til strukturen i en database for å kunne skaffe tilgang og misbruke personlig informasjon, og eksterne rådgivere kan billedlig sett ha tilgang til å komme inn i et bygg, uten at de dermed kommer inn kjernen av kontrollrommet. Men nyansene fremstilles ikke alltid slik, og folk flest har heller ikke den nødvendige grunnkompetansen til å forstå alle nyansene, kompleksiteten og den store mengden sikkerhetsnivåer og risikodempende elementer som disse systemene inneholder. Derfor skaper slike avsløringer ofte en forståelig, men relativt ubegrunnet, frykt, sier han.

– Alle som jobber med digitalisering i helsevesenet kan antagelig aldri gjøre nok for å skape tilstrekkelig trygghet, og det er i utgangspunktet bra at vi er bekymret. Men hvis denne frykten står i veien for å bruke tjenestene, så har vi et problem som må løses gjennom en nyansert debatt i det offentlige rom, og gjennom omfattende og gjentagende folkeopplysning, sier Waterhouse.

OVERDREVET: Torgeir Waterhouse i IKT Norge mener frykten er overdrevet.

«Det kan ikke være slik at bare nordmenn kan passe på sensitive opplysninger på en god måte, og det er en myte at det eneste trygge er å drifte tjenestene selv.»

Lars Bjørgan Schrøder, e-helsesjef, Helse- og Omsorgsdepartementet

Vil ha lagring i Norge

I undersøkelsen svarer syv av 10 nordmenn at det bør være et krav at helsedata for norske pasienter lagres innenfor Norges grenser. Dette avvises av IKT-Norge direktøren som et velbegrunnet krav.

– Lagringen blir isolert sett ikke noe sikrere av data lagres i Norge. Det er helt andre tiltak som gjør dem sikre, og selve grunnfjellet handler om tilgangskontroll. Vi må derfor ha fokus på de tiltak som faktisk gir økt sikkerhet, sier Torgeir Waterhouse. Han får støtte fra Norges e-helsesjef i Helse- og omsorgsdepartementet, Lars Bjørgan Schrøder:

– Det som skjedde i Helse Sør-Øst har endt i en debatt hvor det nærmest skapes et bilde av at det offentlige helsevesen ikke kan ha private leverandører, og i alle fall ikke i utlandet. Prinsipielt er det ikke noe i veien verken for å bruke det private markedet eller utenlandske leverandører. Det kan ikke være slik at bare nordmenn kan passe på sensitive opplysninger på en god måte, og det er en myte at det eneste trygge er å drifte tjenestene selv. Heller ikke det er fritatt for risiko. Forut for alle oppgaver må en gjøre gode og grundige risikovurderinger, uavhengig av om man drifter selv eller bruker markedet, sier e-helsesjef i Helse- og omsorgsdepartementet, Lars Bjørgan Schrøder.

RISIKO UANSETT: – Det er ikke slik at bare nordmenn kan passe på sensitive opplysninger på en god måte, sier Lars Bjørgan Schrøder, e-helsesjef i Helse- og omsorgsdepartementet. FOTO: Rune Stoltz Bertinussen

Info på avveie og misbruk bekymrer like mye som feilbehandling

Når det gjelder helsepersonell sin tilgang til informasjon om deg. I hvilken grad er du bekymret for følgende:

Del denne saken:

dips.no

Bli abonnent av d:mag her

  • Eksklusive nyheter
  • Vær den første som mottar magasinet
  • Hold deg oppdatert på eHelse