forrige
neste

E-helsebarometeret:

Liten kunnskap om kjernejournalen

Bare 1 av 4 i befolkningen vet forskjellen på kjernejournal og pasientjournal. Men en av dem som har forsket mest på kjernejournal her til lands, er faktisk positivt overrasket over dette resultatet.

helsenorge.no

kamera TILGANG TIL TO: Mange pasienter her til lands har tilgang ikke bare til én, men til to journaler via helsenorge.no. Bare 1 av 4 har oppfattet at det er en forskjell mellom pasientjournal og kjernejournal.

Del denne saken:

– Rent umiddelbart forteller dette meg at pasienter kanskje er flinkere til å orientere seg om helsesystemet og egen helse enn vi tror. Jeg synes faktisk det er ganske bra at 1 av 4 blant befolkningen kjenner til kjernejournalen, ut fra hvordan vi vet at kjernejournalen er tatt i bruk så langt, sier seniorforsker Kari Dyb ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Forskeren har for det meste intervjuet helsepersonell om kjernejournalen. Derfor stemmer inntrykket hennes overens med hva helsepersonell svarer om kjernejournal i Norsk e-helsebarometer: Over halvparten tror at publikum i liten grad klarer å skille mellom kjernejournal og pasientjournal.

– Min forståelse av situasjonen er at det i dag finnes så mange og ulike elektroniske systemer og at dette er et kompleks landskap å orientere seg  i, selv for helsepersonell. Ofte kjenner heller ikke de til  alle de ulike løsningene sier Dyb.

Direktør i Direktoratet for e-helse, Christine Bergland, anerkjenner begrepsforvirringen som kan oppstå når pasienten logger seg inn på helsenorge.no.

– Dette henger sammen med bruken. Men jo flere som blir kjent med tjenestene, jo mindre vil begrepsforvirringen bli. I år kan hele landet logge seg inn i kjernejournalen, og snart vil pasientene ved tre av fire helseforetak få innsyn i pasientjournalen. Da vil vi også kunne øke informasjonstrykket på en helt annen måte enn vi har gjort frem til nå, sier Bergland.

– Men vi har helt klart fortsatt en stor informasjonsjobb å utføre, erkjenner hun.

1 av 4 er kjent med forskjellen på kjernejournal og pasientjournal

Var du kjent med forskjellen på kjernejournal og pasientjournal?

Lav tillit til manuell info

I en publisert forskningsartikkel, konkluderer Kari Dyb og kollega Line Lundvoll Warth med at kjernejournalen som verktøy ennå er relativt uutnyttet. Meningen var at den skulle gi kjerneinformasjon om en pasient til alle nivåer og organisasjoner i norsk helsevesen. Forskerne har imidlertid avdekket at legene har begrenset tillit til den kritiske informasjonen der, i og med at denne delen av kjernejournalen forutsetter manuell oppdatering fra leger som er i kontakt med pasienten. «Kritisk info-knappen» brukes derfor ikke i særlig grad.

– Vår studie viste at spesielt sykehusleger er usikre på om kritisk info i kjernejournalen er oppdatert, og at de sjelden bruker tid på å oppdaterer den selv. De prioriterer sykehusets egen journal og eventuelle medisinske registre de er nødt å sende dokumentasjon til. Mange sykehusleger uttrykte frustrasjon over at det er mange ulike og tidkrevende systemer å forholde seg til, sier Dyb.

Vår studie viser at leger bruker kjernejournalen først og fremst for å få et sammendrag av hvilke medisiner pasienten har eller har hatt tilgang til, selv om den ikke inneholder komplette medisinlister. Årsaken til at legene stoler på mer på medisinoversikten i kjernejournalen enn på kritisk info, kan være at den oppdateres automatisk med daglig informasjon fra databasen «Reseptformidleren».

FORSKER: Kari Dyb er seniorforsker ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Pålitelighet avgjørende

– I fremtiden når det utvikles nye systemer med gjennomgripende funksjoner, må både utviklere og politiske beslutningstakere ikke bare vurdere hvilken informasjon klinikere har behov for, men også påliteligheten og tilliten til de dataene det gis tilgang til, sier Dyb.

Fastlegene som forskerne intervjuet om kjernejournal hadde gått gjennom sine pasientlister og oppdatert kjernejournalen med kritisk info der det var nødvendig.

– For de aller fleste handlet dette i praksis bare om et par pasienter per liste.

Kjernejournal som nasjonal løsning

Mange av fastlegene uttrykte imidlertid bekymring for nasjonale systemer som deler alt.

– De viste stor omsorg for sine pasienters, og var svært opptatt av personvern. Flere fortalte at de behandlet andre og kanskje til og med tredje generasjon i samme familie, og hadde lang og omfattende historikk om pasientene sine, ikke bare i forhold til medisinske ting. Mange var svært kritiske til at slik informasjon skal bli tilgjengelig for andre. Kanskje er en oppdatert kjernejournal et kompromiss og tilstrekkelig for å løse målbildet i «Én innbygger – én journal»? spør Dyb.

Politisk ansvar

Anne Grete Strøm-Erichsen er tydelig på at våre myndigheter og våre politikere har hatt altfor lite fokus på temaet kjernejournal etter at den ble lansert.

– Engasjementet rundt kjernejournalen forsvant i stor grad etter at den var utviklet og lansert. Til tross for at kjernejournalen har en like viktig rolle i dag som da den ble etablert, er den ikke fulgt opp slik intensjonen opprinnelig var, sier Strøm-Erichsen. Dagens styreleder i DIPS var helseminister da kjernejournalen ble initiert.

Hun er ikke tilfreds med hvilken plass e-helse har i den politiske debatten i dag.

– Et generelt problem når det gjelder IKT er at det av og til er vanskelig for politikere å prioritere dette enn andre og mer synlige politiske saker. Det er enklere å engasjere seg for en ny vei enn for et nytt IKT-system for politiet, eksemplifiserer hun.

Hun tror imidlertid som Bergland på at det vil bli mer fokus på og omtale av e-helse etter hvert som antallet tjenester på helsenorge.no øker.

– Politikere bør uansett ta e-helse-fanen og holde den høyt. Til syvende og sist er det de som sitter med ansvaret og må bestemme seg for hvordan de kan involvere innbyggerne i dette, sier Strøm-Erichsen.

DETTE ER KJERNEJOURNAL

Kjernejournalen består i hovedsak av tre deler: en generell informasjon om personalia, en del for kritisk informasjon som er avgjørende for helsepersonell å kjenne til om du trenger akutt behandling, og til sist en oversikt over hvilke resepter du har tilgang til.

Du kan som pasient legge inn informasjon i kjernejournalen som du selv mener er nødvendig for leger å vite, men kritisk informasjon om deg må oppdateres i kjernejournalen av behandlende lege. Les mer på helsenorge.no

Del denne saken:

dips.no

Bli abonnent av d:mag her

  • Eksklusive nyheter
  • Vær den første som mottar magasinet
  • Hold deg oppdatert på eHelse