forrige
neste

Går de små, store stegene

Kanskje vil koronapandemien også huskes for at de små teknologiske stegene, de som kan utgjøre store forskjeller, raskere ble innført i helsetjenesten.

Medisinsk direktør Thomas Smedsrud i DIPS.

kamera Medisinsk direktør Thomas Smedsrud mener behovene som oppsto i pandemien dokumenterte at det er mulig å få ut ny teknologi mye raskere og enklere i helsetjenesten enn det som har vært vanlig til nå.

Del denne saken:

Thomas Smedsrud både tror og håper det. Sist høst ble han medisinsk direktør i DIPS. I hele år har han fra hjemmekontoret kunnet observere hvordan temmelig store terskler for å ta i bruk teknologi, mer eller mindre har forsvunnet.

‒ Videokonferanser er en teknologi som har vært tilgjengelig i mange år nå, og som det har eksistert planer for å rulle ut i større skala, uten at man helt har lyktes med å få det til. Så kommer denne pandemien, og i løpet av få uker er dekningsgraden for videokonsultasjoner med for eksempel fastlegene på 90 prosent, sier Smedsrud engasjert.

FAKTA

NAVN: Thomas Smedsrud

ALDER: 44

STILLING: Medisinsk direktør i DIPS

HJEMMEBANEN: Samboer med Astrid, pappa til Embla (7), Ola (3) og Mads (1).

FRITIDEN: Så ofte som mulig ute på en sykkel, en sjelden gang inne i Fortnite- eller FIFA-universet.

Paradigmeskifte

Han intervjues selvsagt via video. DIPS sendte alle ansatte på hjemmekontor en god stund før Erna & co stengte Norge, og her sitter de for det meste fortsatt. Denne direktøren har de siste månedene hatt flere gode grunner til å bli hjemme. Han har inntil nylig vært underlagt en helt ny daglig ledelse. Yngstemann ble født samtidig med at Smedsrud begynte i ny jobb, og pappa er nylig vendt tilbake fra fullført perm.

‒ Jeg tror begrepet e-helse er kommet nærmere oss alle sammen gjennom dette året, og vi skal ikke undervurdere den generelle digitaliseringseffekten som kommer ut av dette. Se bare alle som lærer seg nye ting over nett, og det å jobbe over nett! Jeg tror at dette for mange blir en varig endring. Det samme ser vi på helsesiden. Vi ser at veldig mye kan digitaliseres, og at mange nå har fått øynene opp for akkurat det. Trolig representerer koronapandemien et paradigmeskifte for den generelle hop når det gjelder digitalisering, reflekterer han.

Forsøkte å ikke bli lege

Thomas Smedsrud bor og jobber i Oslo, men vokste opp på Hamar hvor faren drev egen allmennlegepraksis. Ungene ble dermed ofte «legesekretærer» på omgang siden hjemmetelefonen av og til minnet om en legevakt, hvor det ble ringt til alle døgnets tider. Smedsrud medgir å være «arvelig belastet» yrkesmessig, men hevder at han lenge og hardnakket forsøkte å unngå å bli lege selv.

Målrettet inntok hamarsingen trønderhovedstaden for å bli ingeniør ved NTNU, men fant seg ikke helt til rette og ble ikke fornøyd. Så han byttet til medisin. Da falt ting på plass, selv om han faglig sett aldri kun var interessert i medisin. Ved siden av legestudiet rakk han å pleie en rekke andre verv og interesser, ikke minst hva angår politikk.

«Stemmer med høyre og twitrer med venstre» erklærer Thomas Smedsrud på egen twitter-konto, og legger for dagen et dypt samfunnsengasjement. Så dypt at engasjementet for selve legeyrket tidvis har måttet vike for mye annet spennende. Etter turnustjenesten havnet han nemlig i konsulentselskapet McKinsey. Der jobbet han med blant annet energi og olje og gass. Så gikk veien til mediebransjen hvor han ledet ukeavisen Mandag Morgen et par år.

«Det skjer mye i forskningsmiljøene som aldri når fram til industrien. Jeg er godt kjent med dette skillet, og vil være med på å åpne kanaler mellom forskningsmiljøene og oss.»

Thomas Smedsrud

‒ Jeg drev nesten ikke med helse i det hele tatt i denne perioden og tenkte etter hvert at hvis jeg ikke begynte som lege snart nå, så ville det være for sent.

Smedsrud fikk seg jobb ved Skadelegevakten i Oslo. Like dedikert gikk han inn for oppgavene her, og var i full gang med å bli ortoped ‒ før oppmerksomheten hans igjen ble ledet i en ny retning. Året var 2012, og ved Oslo universitetssykehus pågikk et stort innføringsprosjekt til pasientjournalsystemet DIPS.

‒ Jeg ble trukket inn i dette prosjektet og fant ut at helse og IT var en fin kombinasjon og veldig spennende fag satt sammen. Etter dette fikk jeg jobb som medisinsk ansvarlig i Accenture, og siden har jeg altså jobba med e-helse.

Da han inntok DIPS som medisinsk direktør i fjor høst, kom han fra jobben som leder av det store BigMed-prosjektet ved Oslo universitetssykehus. Den sterke forankringen han har i forskning, gjorde at han omtrent umiddelbart opprettet en egen forsknings- og innovasjonsavdeling i DIPS med det mål å knytte forskning og e-helseindustri tettere sammen.

‒ Det skjer mye i forskningsmiljøene som aldri når fram til industrien. Jeg er godt kjent med dette skillet, og vil være med på å åpne kanaler mellom forskningsmiljøene og oss. Vi har nå henta inn flere ressurser til vår avdeling som skal jobbe med fremtidens DIPS, og har gode samarbeidspartnere både i Norge og internasjonalt.

Brukernes talsmann

Det andre den medisinske direktøren i DIPS har som hovedmål, er å forbedre klinikernes arbeidsverktøy.

‒ Jeg har lyst til å jobbe for og med brukerne, de mer enn 150.000 som logger seg på DIPS eller CosDoc hver dag. Jeg vil sørge for at vi kommer mye tettere på hverdagen til klinikeren ‒ og forbedrer den. Det viktigste for alle der ute, er god ytelse og stabilitet på datasystemene. Det absolutt verste er et system som henger. Her er helsetjenesten overhodet ikke bortskjemt. Den er vant til trege systemer som er slitsomme å jobbe med, og som må restartes. Alle kolleger som jobber på kontor hadde slutta for lengst om mailboksen deres hadde brukt like lang tid som systemene i helsetjenesten, sier DIPS-direktøren med en bittersøt liten latter.

‒ Av en eller annen grunn er ikke dette blitt hørt eller fokusert tilstrekkelig nok på. Man er blitt vant til å tåle ting som man ikke burde tåle – slik jeg ser det.

Sluttbrukerfokus er derfor et ord han vil gjøre dagligdags, både internt i DIPS og eksternt hos kunder og rammeverk.

‒ Misforstå meg rett: DIPS er et bunnsolid kompetansehus og representerer uten tvil det fremste miljøet på e-helse i Norge, men til tross for at hver femte ansatt hos oss har klinisk bakgrunn ‒ er det alfa & omega at vi daglig minner oss selv på hvem vi egentlig utvikler produktene våre for.

Han har allerede løftet dette opp som en strategisk satsing på styrenivå.

Thomas Smedsrud i godt humør.

kamera Thomas Smedsrud har ikke fått brukt DIPS-kontoret så ofte i det siste, men sitter normalt i landskap sammen med resten av gjengen på Oslo-kontoret.

Akson som blindspor

Smedsrud kom inn i DIPS med friske øyne, etter å ha betraktet selskapet fra ulike andre roller i mange år. Han er svært bevisst på hvilke styrker og svakheter som finnes. Samtidig som han er klar over at all kredibilitet ved synspunkt han lenge har forfektet kan forsvinne i det øyeblikket han ikler seg DIPS-hatten.

Han begynte for eksempel med å lange ut mot Akson-prosjektet nesten med en gang han tiltrådte direktør-stillingen. Gjennom det siste året har mange valgt å ta del i denne viktige debatten, som har blitt løftet fram av media og endt opp på Stortinget.

‒ Det som er mest påfallende nå er at de som ikke trenger å stå ansvarlige på lengre sikt, får lov å ta store og avgjørende beslutninger i dette prosjektet, oppsummerer han. For han er det en selvfølge at en så stor og viktig debatt har allmenn interesse, og han venter spent på neste episode i føljetongen.

 

Skiftet mening

Samtidig er han åpen om at han en gang var på den andre siden. Han var blant de med stor tiltro til de store systemene og prosjektene. Smedsrud har faktisk vært på Epic-hovedkvarteret i Madison.

Men når han så summerer opp all den kunnskap og alle de erfaringer som hele Norge har fått på de åtte årene som er gått siden Stortingsmelding 9 («Én innbygger ‒ én journal») ble vedtatt, klarer han ikke å sitte stille i båten lenger.

«Ikke gjennomførbart», «imot all lærdom», «urealistisk», fyrte han av mot Akson i fjor sammen med administrerende direktør Kolbjørn Haarr i DIPS.

Og utdyper:

‒ Retningen «Planlegge for store løsninger», er noe vi har fulgt de siste åtte årene. Det er hovedproblemet med denne typen tilnærming, at man tror man kan planlegge alt. De siste åtte årene viser at den tilnærmingen er feil, og nå planlegger vi for at det skal ta ti år til! Hadde vi brukt de samme ressursene på å investere i de løsningene som er her allerede, hadde vi kommet mye lengre.

Gjennom å ha kommet tett på e-helse har han blant annet erfart hvor mangslungent og komplekst det er med forvaltning og styring av store organisasjoner og systemer. Nå har han landet på samme filosofi som størstedelen av IT-bransjen forfekter: At man kan løse mest ved å modernisere og koble sammen – steg for steg.

«Digital disruption»

‒ Det andre store problemet er at denne store, visjonære tenkingen ødelegger for daglig innovasjon. Ting som er tilgjengelig blir ikke tatt i bruk fordi alt av fokus og ressurser ligger i det store prosjektet.

Han tar så tak i problemstillingen fra en litt annen vinkel:

‒ Vi ser, overalt i samfunnet, en fasett av en forelskelse i det som kalles «Digital disruption». Mange forveksler det at vi får små digitale løsninger som endrer store samfunnstrender, med at man kan gjøre de store digitale grepene i seg selv. Man tror at det kun er de store heltene som kan gjøre enorme grep! Men det er motsatt, tenker jeg. Eksempelet med fastlegene og videokonsultasjoner under korona-nedstengingen i vår, er virkelig en slik digital disrupsjon. Det ble løst «bottom up» på tre uker. Vi har fått en situasjon i hele verden hvor vi griper til de små løsningene og får store endringer nesten over natta.

Smedsrud ‒ og DIPS ‒ har tatt initiativ til å samle alt som kan krype og gå av EPJ-industri her til lands til felles møtevirksomhet.

‒ På det første møtet som vi hadde i desember i fjor gikk vi gjennom alle samhandlingsløsninger som finnes. Vi ser at mye faktisk er på plass, for eksempel kritisk informasjon, dialogmeldinger og medikasjon. Noe brukes mye og noe lite. Det kan være bagateller innenfor sikkerhet eller økonomi, som stanser utvidet bruk.

‒ Poenget er at vi teknisk sett allerede har løst mye av det som var mangelen og grunnlaget for Stortingsmelding 9. Dette med journalinnsyn på tvers kunne vært løst for lenge siden, men på den tiden meldingen ble laget trodde vi det måtte være et felles system bak, og det planlegger de altså fortsatt for i Akson.

Thomas Smedsrud har opprettet en egen forsknings- og innovasjonsavdeling i DIPS.

kamera Thomas Smedsrud har opprettet en egen forsknings- og innovasjonsavdeling i DIPS for å knytte forskning og e-helseindustri enda tettere sammen.

Årene går

Åtte år i e-helsebransjen er veldig lang tid. Ti nye virker som en uendelighet, spesielt i en datamessig flekkvis akterutseilt helsetjeneste.

På åtte år har Smedsrud rukket å bli pappa tre ganger. DIPS har utviklet en helt ny generasjon pasientjournal, har fått helt nye eiere og nye finansielle muskler til å fortsette utviklingen av en næring hvor Norge kan og vil ligge helt i front, om rammeverket og nasjonale myndigheter gjør dette mulig.

Direktøren er dypt imponert over innsatsen som nå legges ned både ute hos kundene og blant egne ansatte for å kunne fortsette utrullingen av DIPS Arena, tross alle smitteverntiltak. En av de tingene han er mest opptatt av å lykkes med i DIPS er nettopp det å kontinuerlig takle endringer: kunne snu seg raskt for å utnytte de teknologiske og organisatoriske mulighetene som dukker opp. Enten det er ute hos kundene, gjennom forskningspartnere eller i verden forøvrig.

Slik at #altblirbra.

Del denne saken:

dips.no

Vil du holde deg oppdatert på e-helse?

  • Eksklusive nyheter
  • Motta siste nytt fra DIPS
  • Meld deg på i dag