forrige
neste

E-helsebarometeret:

– Får ikke mer tid til pasienten

Verken pasienter eller helsepersonell opplever at innføring av digitale tjenester og verktøy frigjør mer tid til personlige møter mellom pasient og behandler.

Lege og pasient

kamera LITEN GEVINST: Foreløpig har ikke digitaliseringsprosessen frigitt mer tid til pasienten, melder både pasienter og helsepersonell. Årsaken kan være at de digitale systemene ikke kommuniserer sammen ennå, og at helsepersonell bruker mye tid på å manuelt registrere samme informasjon i ulike systemer.

Del denne saken:

Pasientene vil bli sett, hørt og møtt. Men i Norsk e-helsebarometer svarer 43 prosent av befolkningen at de ikke opplever at digitalisering av helsevesenet har ført til at leger og helsepersonell får med tid til pasientene. Bare hvert tiende pasient har opplevd å få mer tid med behandleren.

Dette støttes av helsedelen av undersøkelsen, der over halvparten av de spurte (52%) blant leger, sykepleiere og øvrige behandlere svarer at de ikke har fått frigjort mer tid.

Ineffektive systemer

Dette resultatet kommer ikke overraskende på medisinsk direktør Beate Sørslett ved Nordlandssykehuset.

– Vi har hatt mye digitalisering av helsevesenet, men lite strukturering av informasjon. Det betyr at helsepersonell må rapportere nøyaktig samme informasjon både to og tre ganger i ulike datasystemer. Hvert av dem generer flotte rapporter, men særlig effektivt for de som skal rapportere informasjonen er det ikke. Derfor skjønner jeg godt at helsepersonell foreløpig ikke opplever at digitaliseringen frigjør mer tid.

Hun får støtte av tidligere kirurg Naeem Zahid, som nå jobber som senior forretningsutvikler i Telenor.

– «Papir på strøm» er blitt en klisjé ved omtale av elektroniske pasientjournaler, og det at helsepersonell fortsatt ikke får frigjort tid handler om at arbeidsprosessene fortsatt er «papirbaserte», selv om arkene er elektroniske. Derfor kreves minst like lang tid på å behandle informasjonen som før. Det er først når vi får elektroniske verktøy som gjør at vi kan jobbe smartere at denne gevinsten vil komme, mener han.

– Vi trenger verktøy som samhandler, som gjør at når du har registrert informasjon ett sted, så er det tilstrekkelig. Datasystemet må automatisk sørge for at informasjon lagres alle steder hvor den etterspørres. Da først kan vi begynne å snakke om gevinster ved digitalisering, sier Sørslett.

Menneskemøtet viktig

Undersøkelsen skiller mellom kommunikasjon og kontakt med leger og helsepersonell. To av tre nordmenn rangerer personlig oppmøte som viktigste kommunikasjonskanal, mens hver fjerde foretrekker å kommunisere digitalt, via MinJournal eller e-post.

86 prosent oppgir direkte kontakt og fysisk oppmøte som viktigste kontaktform, etterfulgt av telefonsamtale (60 %) og e-post (44 %). 

– Den absolutt beste kontakten mellom lege og pasient får du ansikt til ansikt, og litt avhengig av hva som feiler pasienten kan du aldri erstatte den fysiske undersøkelsen over Skype; det å titte inn i hals eller øre og lytte på hjerte og lunger, sier Naeem Zahid. Etterkontroller og videre kommunikasjon tror han fint kan erstattes av digitale løsninger, og han mener at det er sannsynlig at digitale kommunikasjonsløsninger vil bli foretrukket ved store reiseavstander.

VIKTIG FØRSTE MØTE: Naeem Zahid er senior foretningsutvikler i Telenor. FOTO: Oddny J. Johnsen.

Direkte/fysisk kontakt og telefonsamtale er de mest aktuelle kontaktpunktene med helsevesenet

Hvilke av de følgende alternativene er aktuelle for deg når det gjelder kontakt med helsevesenet?

Godt supplement

– Digitale løsninger kan forenkle etterkontroller og kan være et godt alternativ for kontakt med pasienter som legen allerede kjenner godt, og hvor diagnosen er kjent. Men for nyoppstått sykdom vil du alltid trenge kontakt med legen direkte, mener Zahid.

Sørslett mener pasienter generelt til nå har hatt begrenset erfaring med digital kontakt, og derfor trolig uttaler seg slik fordi det er personlig oppmøte og telefonkontakt de er vante med i dag. Hun er ikke i tvil om at digitale verktøy med tiden kan bli et godt supplement til de kontaktflater inn til helsevesenet vi har i dag.

Både helsepersonell og pasienter beskriver i undersøkelsen at de har lav tillit til helsepersonells kompetanse på digitale verktøy og at informasjonen lagres sikkert.

– Mer fokus på opplæring

– Angående kompetanse så mener jeg sykehusene over tid har syndet mot å gi sine ansatte god nok opplæring i digitale verktøy, og at pasienter kanskje derfor har opplevd at helsepersonell ikke virker trygge på bruken. Det som må til er tre ting: 1. Sykehusene må ha mer fokus på opplæring. 2. Helsepersonell må selv sørge for å ta tilstrekkelig med kurs for å kunne bruke systemene effektivt. 3. Så må helsepersonell bli flinkere til å formidle utad at de har denne kompetansen, mener Zahid.

Når det gjelder sikkerhet tror han alle overskriftene om datasikkerhet den siste tiden kan ha påvirket de som har svart i undersøkelsen.

– Men datasikkerheten er generelt svært god i norske sykehus. Det er ingen grunn til å frykte at informasjon kommer på avveie, sier Zahid.

– Personlig må jeg si at jeg er tryggere nå enn noen gang på at informasjonen i min pasientjournal ikke tilflyter uvedkommende. Jeg kan selv logge meg inn på nett og sjekke nøyaktig hvilke personer som har åpnet min sykehusjournal, sier medisinsk direktør Beate Sørslett og viser til tjenesten som er tilgjengelig for alle pasienter i Nord, Vest og snart i Helse Sør-Øst.

Det at folk likevel er skeptisk til sikkerheten, mener hun kan bunne i innføringen av EU-forordningen GDPR.

– Jeg tror vi den siste tiden har fått en helt ny bevissthet vedrørende personvern og det å stille krav til hvordan informasjonen om oss brukes, sier Sørslett. Noe hun finner svært positivt.

TRYGG PÅ SIKKERHETEN: Beate Sørslett er medisinsk direktør i Nordlandssykehuset. FOTO: Nordlandssykehuset

Del denne saken:

dips.no

Bli abonnent av d:mag her

  • Eksklusive nyheter
  • Vær den første som mottar magasinet
  • Hold deg oppdatert på eHelse